Det var 17. desember 2012. 2 kofferter a 25 kg, en gitar, en håndbagasje og et par poser (liksom et tillegg til håndbagasje) sto i gangen. Dagen begyntes grytidlig. Nei, for å være helt ærlig, har jeg ikke lagt merke til "kva tid" slutten av gårsdagen kom, i og med at jeg ikke la meg den natta =). En venn av meg kjørte meg til flyplassen kl. 05.30. Det var pøsregn ute og ganske kraftig vind. Ikke noe uvanlig vær i Haugesund, med andre ord.
På flyplassen har jeg funnet ut at jeg skulle reise med "business class". Ikke så gale!, - tenkte jeg. Jeg spurte om jeg kunne ta gitaren som håndbagasje, men neida! Det var ikke snakk om det. Instrumentet skal i bagasjen, og kan ikke være en "spesialbagasje" heller. Hallo! En musikk instrument er ikke det samme som ved for peisen! Jeg kjente at jeg ble ganske irritert på SAS-dama som sto foran meg. Jeg følte at jeg ikke hadde noe særlig valg og derfor gikk videre for å levere bagasjen. Der satt det en hyggelig gut som var mest mest sannsynlig mer våken enn jeg =) Han klistret prioriteringsmerke på bagasjen min og sa at mine kofferter skulle være blant de første som skulle på bagasjebåndet i Kirkenes. Tross at jeg hadde 25 kg i hver koffert i stedet for 23 som var tillatt, fikk jeg ikke kjeft. Gutten i skranken har skjekket biletten min, smilte, tok fram en lapp med "HEAVY" på og ønsket meg en god tur. Jeg spurte ham om gitaren og. Han smilte pent, tok gitaren og sa at han skal fikse en "spesial bagasje for meg". Så snilt av ham! =)
Videre måtte jeg gjennom securitas. Da jeg tok av meg jakka, sko, la fra meg ryggsekk med PC, en hånbagasjeveske, og et par poser med småting som jeg ikke klarte å presse i koffertene, så jeg at øynene til en kvinne som sto bak meg i køen ble større og større etter hvert.
- Er alt dette ditt?! - spurte hun meg.
- Jada, - sa jeg med et smil og gikk fram.
Det tok litt tid å ta alt dette på meg igjen, og samle "all min håndbagasje" etter sikkerhetskontrollen. Jeg gikk videre til min gate. I og med at jeg var tidlig ute, måtte jeg vente en del ved utgangen. Jeg vet ikke hvor mye min håndbagasje veide, men den var for tung til å ha den i hendene, så jeg satt veskene mine på golvet. I jakka har jeg gjemt et par varme gode gensre, så den var virkelig tung den og. Det var ingen plass jeg kunne legge den fra meg, så jeg hang den på glass rekkverket ved siden. Jakke med genserne inni var såpass tykk, at det så ut som et menneske uten ben og hodet som hviler ved rekkverket. Mange så litt forvirret ut da de gikk forbi meg og jakka mi =) hahaha =)
Vi fikk komme inn på flyet. Det var stappfult! Jeg visste ikke at sååå mange reiser fra Haugesund til Oslo tidlig mandagsmorgen. Mange pene damer og herrer i dress og hvite skjorter satt ved siden, tittet på sine dyre ur. Jeg følte at en skibukse og en t-skjorte jeg hadde på ikke passet helt inn =). Flyet tok av, laget en sving over Karmøy og Haugesund, og forsvant i morgenmørket. "NÅ skjer det", - tenkte jeg og kunne nesten ikke tro på at NÅ var jeg på vei til "et nytt liv", samtidig som det var trist å se på bylysene av Haugalandet som etter hvert forsvant i mørket.
Vi fikk beskjed at vi lander i Kirkenes om 10 min. Jeg, som var veldig trøtt og sov med ørepropper og en sovemaske på, våknet med en gang av en hyggelig nyhet. 2 timers reise går fort når man sover på flyet=). Jeg tittet i vinduet. Flyet senket gradvis i et hav av melkehvite skyer. Etter hvert fikk jeg se jorda. Var litt frustrert, faktisk: Det var ikke heeelt mølkt som jeg forventet. Bare en vanlig "morgen". Snø over alt, men virket ikke å være mer enn i Oslo området.
Kirkenes fra lufta. 10 min før landing.
 |
| 5 min før landing. |
 |
| På flyplassen. |
Jeg tok bagasjen og forlot flyplassen på jakt etter en flybuss. Bussen sto ikke så langt unna. Jeg gikk ut fra døra, pustet inn den kalde lufte og tittet rundt meg: Det var faktisk ikke helt mørk som jeg forventet. Klokken var rundt 11.00, det vil si at lyset var "på sin sterkeste" (hvis man kan si sånt på norsk).
 |
| Det var faktisk LYST ute. |
Bussjåføren var vedlig hyggelig og hjelpsom. Han hjalp meg med bagasjen og fortalte at bussen stopper rett foran sykehuset. Jeg satt meg ned og ringte til avdelingslederen for å si at nå var jeg i Kirkenes og spørre hvor jeg skal når jeg kommer. På det tidspunktet visste jeg fortsatt ikke hvor jeg skulle bo og om de hadde en hybel for meg i det hele tatt. På fredag ringte jeg til deres bolig sekretær. Det visste seg at hun var syk, og jeg fikk snakke med hennes vikar som IKKE HADDE PEILING på hele greie og "var usikke om de hadde plass". Det fikk jeg høre en uke senere etter at jeg fikk beskje om at de HADDE plass og det ikke var et problem. Nå ringte jeg og ringte og ringte... Og det var ingen som tok telefonen i det hele tatt. Jeg begynte å lage plan B, C osv. En av dem var ganske original: Komme til sjefen jeg aldri har sett før, og si at jeg skal sove hos henne =). Heldigvis var det ikke nødvendig. Det var litt styr å finne dem som hadde noe med hybelen å gjøre. Men da jeg endelig fant boligkontoret, var det flaks: Boligsekretæren som egentlig var sykemeldt var innom kontoret på samme tidspunktet. Så fikk jeg nøkkelen til boligen min som sto klart og ventet på meg. En bekymring mindre =).
 |
| På flybussen. Nå er jeg i mål. |
Koffertene mine, gitaren og all håndbagasjen ventet på meg i ekspedisjonen. Ja, jeg gikk rett på sykehuset med alt dette i hendene etter å ha gått av flybussen. Jeg så sikkert ganske rart ut. Mange snudde seg og det var litt flaut å stå der i skranken og måtte foklare hvem jeg var og hvorfor jeg måtte dra all bagasje rett på sykehuset i stedet for å legge det fra meg på hybelen. Jaja, heldigvis varte det ikke mer enn en halv dag =)
 |
| Flyttelasset mitt. |
 |
| Hybelen min er ikke noe særlig stor =) hehe =) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar