Å kunne russisk.

Er det galt å kunne russisk?

Første dagen på jobb. På vaktrommet hilser jeg på mine nye kollegaer og vi begynner med morgenrapporten. En av sykepleiere snakker med ganske tydelig "øst-europeisk aksent". Jeg mistenker at hun kanskje ikke er norsk og kan være fra Øst Europa. Senere den samme sykepleieren skulle vise meg noe på avdelingen. Jeg tok sjansen og spurte hvor hun var fra. Jeg spurte henne på russisk. spørsmålet ble ignorert. Senere den dagen møtte jeg henne igjen i korridoren, og stilte samme spørsmålet igjen, - denne gangen på norsk. Sykepleieren snudde seg mot meg og svarte rasende på russisk: "Jeg er IKKE russisk! Jeg KAN russisk, men jeg ER IKKE russisk!"  "Det er ikke jeg heller", - sa jeg, men ble overhørt. Jeg ble stående i korridoren en liten stund. Måten hun reagerte på var overraskende, for å si det sånt.

Er det galt å kunne russisk?!

Første vakt på Kirkenes sykehus gikk videre. Alle var veldig hyggelige mot meg. Men denne sykepleieren var tydeligvis fortsatt sint på meg. I lunsjpausen ble jeg spurt om å jeg fortelle litt meg selv. Jeg fortalte om at jeg gikk på skolen i Haugesund, og at jeg opprinnelig var fra Ukraina. "Fra Ukraina?!", - hørte jeg plutselig. Det var den samme sykepleieren som tidligere ble så irritert på meg. Nå hørtes stemmen hennes ganske overrasket ut. Plutselig ble hun noe snillere i ansiktet, og sa: "Jeg trodde du var russisk". Senere fant jeg ut at hun selv var fra Latvia. Litt artig, men må nevne at nå snakker vi russisk med hverandre når vi møtes =)