Dagen før nytt år.

Dagen før nytt år.

Kvelden før nytt år. Jeg har det fri. Kikker i vinduet: Det er hvitt og sikkert kaldt. Siden min pc ble ødelagt, pleier jeg å gå et par timers tur hver kveld. Jeg har ikke vært ute i dag. TV-en er okkupert av mine svenske naboer. Det nytter ikke å bli med på det, for de ser på svensk TV uten tekst. Vinden blåser sånt at vinduet beveger seg (og den er ganske solid, godt isolert og sitter fast på plassen til vanlig). Noen vindkast er så sterke at jeg begynner å mistenke at det neste vil rive enten taket eller veggen av. I dette glemmer jeg fort at jeg har 3 etasjer over meg som i såfall skal vekk først, og at veggene som har stått her siden 2. Verdenskrig vil sikkert tåle litt "ruskevær".

Jeg kikker i vinduet og mister all lysten til å gå tur i kveld. Hva skal jeg gjøre da? Bøkene frister ikke noe særlig. Jeg tar meg en kopp kaffe til, setter meg att med vinduet og kikker i DET UKJENTE HVITE som fyker forbi. Plutselig får jeg en VIRKELIG TRANG til å gå ut. JEG MÅ UT! NU! - skriker plutselig noe i meg. - Jeg er her, "nord for Polarsirkelen" og har en fantastisk anledning til å oppleve ekte arktisk vinter! Og så sitter jeg hjemme i stedet?! UAKSEPTABELT! 

Jeg tok på meg varme klær, pakket meg godt inn i et sjerf og doble votter, tok kamera og sprang ut. Der ventet på meg stiv kuling og temperaturen på -6 grader. Ganske varmt til å være Kirkenes, men med stiv kuling... 

Det var vanskelig å se noe som helst lengre enn et par meter framover. Svære bølger på sjøen hadde tvunget Hurtigruten til å ligge til kai i flere timer etter den forventet avgang. Jeg ble nesten litt redd for å stå for nært til sjøen, for vinden holdte på å forflytte meg litt etter litt med hvert vindkast. FARLIG? Litt for KALDT? DUMT av meg å gå på en sånn tur? Tja... Dere får ha deres egen mening om dette. Personlig... DET GÅR IKKE AN å beskrive hvor deilig det kjentes. Fikk nesten en liten "nostalgi"-følelsen, for dette været her, den vinden... den minnet meg om Vestlandet, særlig Haugesund, der det blåser så j*vlig. 

Ah, jeg føler meg hjemme i dette været.

P.S. Videoen viser ble tatt opp da vinden har roet seg litt, for fotoapparaten min ikke kunne filme i dårlige værforhold.

Baretsbadet er godkjent =)

Baretsbadet er godkjent =)

Bildet er lånt fra www.sor-varanger.kommune.no

I dag har jeg vært på svømmehallen i Kirkenes. Den heter Barentsbadet. En NYDELIG PLASS, må jeg si =) Bygget er ganske nytt, i hvert fall nyere enn i Haugesund. Det er faktisk mye mindre enn Haraldshallen, men det tilgjengelige området er godt utnyttet. Veldig bra arkitektur løsning, veldig rent, veldig praktisk og, ikke minst, - pent. Det er ikke så ofte man ser planter i norske basseng, til og med kunstige. På ganske lite kvadratmeter har de klart å plassere en kafe, et stort basseng, et terapibasseng, et massasjebad og et boblebad. Helt utrolig =)

Etter en kveld på Barentsbadet følte jeg at jeg nesten måtte krype hjem. Har aldri klart å slappe av SÅ GODT. Har aldri visst at kombinasjonen av svømming, et varmt boblebad og en badstue kan være SÅ EFFEKTIV. 

ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

God natt, alle sammen =)

Julaften 2012

Denne gangen har jeg feiret julafta på en mer alternativ måte. Jeg har være på jobb til kl 15.00. Vi hadde en rolig dag og fikk skrive ut nesten alle pasienter.Siste timene på jobb var ikke noe kjekt for plutselig fikk jeg skikkelige influensasymptomer. Jeg ble veldig slakke, fikk veldig vondt i hodet, i musklene, i nesten alle ledd, og kroppstemperaturen begynte å stige. Ikke bra! 

Jeg kom hjem, spiste "festmat" og la meg. Våknet 1.juledag kl 14 og følte meg helt frisk igjen etter å ha sovet i ca 20 timer. Kanskje var det like bra at jeg ikke hadde noe særlige planer på julafta og ikke skulle jobbe i jula. =)

Min "julemiddag". Ser kanskje uappetitlig ut, men det var faktisk GODT. Pølser og vellagret ost er ikke noe hverdagskost, vet du! =)

En alternativ lille julaften?

Under juletre på "Rådhusplassen".

Lille julaften. Klokka er 21.00. Temperaturen er - 18 C og det blåser. Right in the heart of Kirkenes. Hadde det vært Haugesund,  ville jeg kalt plassen der jeg sto for Rådhusplassen. Men jeg ser ikke noe Rådhus her, kun et bibliotek. Kartet viser ingen navn på dette store tomme for bygninger området. For enkelhetens skyld skal jeg kalle dette område for Bibliotekplassen, i og med at jeg ikke har peiling på hvordan lokale folk kaller den. Mobilen min ringer.

Mamma: Hei. Hvordan går det?

Jeg: Hei-hei. Det går bare bra her.

Mamma: Er du hjemme?

Jeg: Nei.

Mamma: Hvor er du nå, midt på natta?

Jeg: Det kan du ALDRI tro =)

Mamma: Nei, sikkert ikke. Hvor da?

Jeg: I Kirkenes sentrum, rett under en fin juletre med en kopp kaffi i hånda.

Mamma: [Latter i telefonen] Midt på natta i byen med kaffi !? Er det folk rundt deg?

Jeg: Ikke noe særlig. Det står ei dame utenfor hotellet og røyker. Ellers ser det heeelt tomt ut. Det er jo lille julaften her, vet du. Alle er hjemme, koser seg med familie og venner. I morgen er det jul. Det er ganske trist å sitte hjemme alene for jeg har verken pc-en eller julepynt. Jeg har ikke et juletre heller, så fant jeg ett her i byen, midt i sentrum: grønt, fint og ferdig pyntet =) Så tenkte jeg: Hvorfor ikke ta meg en kopp kaffi i hyggelige omgivelser =)

Mamma: [Latter i telefonen] Javel, jeg ser at ditt behov for et eventyr øker hver eneste dag. =)

Da jeg la på, skulle jeg sjenke litt mer kaffi fra termosen og... oppdaget at knappen på lokket fryste igjen mens han var åpent. Det VAR IKKE SNAKK om å få lukke det igjen eller å ta det helt av.  Jeg har strevd i 10-15 min, og etter å ha kommet ingen vei, bestemte jeg meg for å dra hjem. I tillegg kjente jeg at jeg var i ferd med å arve termosen sitt skjebne, for det var VELDIG kaldt ute. Jeg var godt kledd, men det var kanskje ikke så smart å stå stille i 40 min ute når det blåser sånt.

Å kunne russisk.

Er det galt å kunne russisk?

Første dagen på jobb. På vaktrommet hilser jeg på mine nye kollegaer og vi begynner med morgenrapporten. En av sykepleiere snakker med ganske tydelig "øst-europeisk aksent". Jeg mistenker at hun kanskje ikke er norsk og kan være fra Øst Europa. Senere den samme sykepleieren skulle vise meg noe på avdelingen. Jeg tok sjansen og spurte hvor hun var fra. Jeg spurte henne på russisk. spørsmålet ble ignorert. Senere den dagen møtte jeg henne igjen i korridoren, og stilte samme spørsmålet igjen, - denne gangen på norsk. Sykepleieren snudde seg mot meg og svarte rasende på russisk: "Jeg er IKKE russisk! Jeg KAN russisk, men jeg ER IKKE russisk!"  "Det er ikke jeg heller", - sa jeg, men ble overhørt. Jeg ble stående i korridoren en liten stund. Måten hun reagerte på var overraskende, for å si det sånt.

Er det galt å kunne russisk?!

Første vakt på Kirkenes sykehus gikk videre. Alle var veldig hyggelige mot meg. Men denne sykepleieren var tydeligvis fortsatt sint på meg. I lunsjpausen ble jeg spurt om å jeg fortelle litt meg selv. Jeg fortalte om at jeg gikk på skolen i Haugesund, og at jeg opprinnelig var fra Ukraina. "Fra Ukraina?!", - hørte jeg plutselig. Det var den samme sykepleieren som tidligere ble så irritert på meg. Nå hørtes stemmen hennes ganske overrasket ut. Plutselig ble hun noe snillere i ansiktet, og sa: "Jeg trodde du var russisk". Senere fant jeg ut at hun selv var fra Latvia. Litt artig, men må nevne at nå snakker vi russisk med hverandre når vi møtes =)

Omvisningen.

Kirkenes sykehus, eller KiSy for "venner" =).

Det var min første morgen i Kirkenes. 

Kaffi på rommet.

Tross at møtet var avtalt til kl.10.30, merket jeg veldig fort at DETTE VAR FOR TIDLIG. Travle uker jeg hadde rett før utreisen fra Haugesund, 3 døgn nesten uten søvn og en laaaang reise har slått meg helt ut. Jeg har sovet nesten et døgn. Morgenen var tøff. Ansiktet mitt var helt hoven, og det GIKK IKKE AN å gjøre noe med dette. Følte det var flaut å møte sjefen for første gang og se ut på den måten. Men der og da hadde jeg ikke noe bedre valg og gikk rett til sykehuset.
Jeg ble møtt av en hyggelig dame som som viste meg rundt på sykehuset og presenterte meg til noen kollegaer. Dagen begyntes ganske hyggelig, tross at jeg var svært trøtt. På slutten av hele omvisningsrunde tok sjefen meg til IKT-kontoret for å bli fotografert og få et ID-kort. Det var sikkert ikke den beste dagen jeg kunne bli fotografert... Bildet jeg fikk på kortet er ikke en av beste jeg har, men nå har jeg i hvertfall "et objektivt bevis" på hvordan jeg så ut min aller første dag på sykehuset =).

KiSy

"Det nye livet". Begynnelse.

"Det nye livet". Begynnelse.

Det var 17. desember 2012.  2 kofferter a 25 kg, en gitar, en håndbagasje og et par poser (liksom et tillegg til håndbagasje) sto i gangen. Dagen begyntes grytidlig. Nei, for å være helt ærlig, har jeg ikke lagt merke til  "kva tid" slutten av gårsdagen kom, i og med at jeg ikke la meg den natta =). En venn av meg kjørte meg til flyplassen kl. 05.30. Det var pøsregn ute og ganske kraftig vind. Ikke noe uvanlig vær i Haugesund, med andre ord.

På flyplassen har jeg funnet ut at jeg skulle reise med "business class". Ikke så gale!, - tenkte jeg. Jeg spurte om jeg kunne ta gitaren som håndbagasje, men neida! Det var ikke snakk om det. Instrumentet skal i bagasjen, og kan ikke være en "spesialbagasje" heller. Hallo! En musikk instrument er ikke det samme som ved for peisen! Jeg kjente at jeg ble ganske irritert på SAS-dama som sto foran meg. Jeg følte at jeg ikke hadde noe særlig valg og derfor gikk videre for å levere bagasjen. Der satt det en hyggelig gut som var mest mest sannsynlig mer våken enn jeg =) Han klistret prioriteringsmerke på bagasjen min og sa at mine kofferter skulle være blant de første som skulle på bagasjebåndet i Kirkenes. Tross at jeg hadde 25 kg i hver koffert i stedet for 23 som var tillatt, fikk jeg ikke kjeft. Gutten i skranken har skjekket biletten min, smilte, tok fram en lapp med "HEAVY" på og ønsket meg en god tur. Jeg spurte ham om gitaren og. Han smilte pent, tok gitaren og sa at han skal fikse en "spesial bagasje for meg". Så snilt av ham! =)
Videre måtte jeg gjennom securitas. Da jeg tok av meg jakka, sko, la fra meg ryggsekk med PC, en hånbagasjeveske, og et par poser med småting som jeg ikke klarte å presse i koffertene, så jeg at øynene til en kvinne som sto bak meg i køen ble større og større etter hvert.

- Er alt dette ditt?! - spurte hun meg.
- Jada, - sa jeg med et smil og gikk fram.

Det tok litt tid å ta alt dette på meg igjen, og samle "all min håndbagasje" etter sikkerhetskontrollen. Jeg gikk videre til min gate. I og med at jeg var tidlig ute, måtte jeg vente en del ved utgangen. Jeg vet ikke hvor mye min håndbagasje veide, men den var for tung til å ha den i hendene, så jeg satt veskene mine på golvet. I jakka har jeg gjemt et par varme gode gensre, så den var virkelig tung den og. Det var ingen plass jeg kunne legge den fra meg, så jeg hang den på glass rekkverket ved siden. Jakke med genserne inni var såpass tykk, at det så ut som et menneske uten ben og hodet som hviler ved rekkverket. Mange så litt forvirret ut da de gikk forbi meg og jakka mi =) hahaha =)

Vi fikk komme inn på flyet. Det var stappfult! Jeg visste ikke at sååå mange reiser fra Haugesund til Oslo tidlig mandagsmorgen. Mange pene damer og herrer i dress og hvite skjorter satt ved siden, tittet på sine dyre ur. Jeg følte at en skibukse og en t-skjorte jeg hadde på ikke passet helt inn =). Flyet tok av, laget en sving over Karmøy og Haugesund,  og forsvant i morgenmørket.  "NÅ skjer det", - tenkte jeg og kunne nesten ikke tro på at NÅ var jeg på vei til "et nytt liv", samtidig som det var trist å se på bylysene av Haugalandet som etter hvert forsvant i mørket.

Vi fikk beskjed at vi lander i Kirkenes om 10 min. Jeg, som var veldig trøtt og sov med ørepropper og en sovemaske på, våknet med en gang av en hyggelig nyhet. 2 timers reise går fort når man sover på flyet=). Jeg tittet i vinduet. Flyet senket gradvis i et hav av melkehvite skyer. Etter hvert fikk jeg se jorda. Var litt frustrert, faktisk: Det var ikke heeelt mølkt som jeg forventet. Bare en vanlig "morgen". Snø over alt, men virket ikke å være mer enn i Oslo området.

Kirkenes fra lufta. 10 min før landing.

5 min før landing.

Vi landet. Jeg begynte å fryse bare av å se på naturen rundt. Jeg ventet på bagasjen og la merke til at det var så mange som snakket russisk rundt meg. Fikk nesten følelse av at jeg har landet en plass i Russland, ikke i Norge. Det føltes litt skremmende, for å være helt ærlig. Tross at jeg er ukrainsk, men jeg føler meg EN GOD DEL tryggere blant norske enn blant russiske. Det er bare en følelse. Har ikke noe fornuftig forklaring akkurat på det =) hehe =)

På flyplassen.

Bagasjen kom på båndet. Den ene kofferten var en av de første 5 som kom til synet. Gitaren kom i midten. Og kofferten nummer to var en av de siste. TROSS at de var merket  som PRIORITERT.

Jeg tok bagasjen og forlot flyplassen på jakt etter en flybuss. Bussen sto ikke så langt unna. Jeg gikk ut fra døra, pustet inn den kalde lufte og tittet rundt meg: Det var faktisk ikke helt mørk som jeg forventet. Klokken var rundt 11.00, det vil si at lyset var "på sin sterkeste" (hvis man kan si sånt på norsk). 

Det var faktisk LYST ute.

Bussjåføren var vedlig hyggelig og hjelpsom. Han hjalp meg med bagasjen og fortalte at bussen stopper rett foran sykehuset. Jeg satt meg ned og ringte til avdelingslederen for å si at nå var jeg i Kirkenes og spørre hvor jeg skal når jeg kommer. På det tidspunktet visste jeg fortsatt ikke hvor jeg skulle bo og om de hadde en hybel for meg i det hele tatt. På fredag ringte jeg til deres bolig sekretær. Det visste seg at hun var syk, og jeg fikk snakke med hennes vikar som IKKE HADDE PEILING på hele greie og "var usikke om de hadde plass". Det fikk jeg høre en uke senere etter at jeg fikk beskje om at de HADDE plass og det ikke var et problem. Nå ringte jeg og ringte og ringte... Og det var ingen som tok telefonen i det hele tatt. Jeg begynte å lage plan B, C osv. En av dem var ganske original: Komme til sjefen jeg aldri har sett før, og si at jeg skal sove hos henne =). Heldigvis var det ikke nødvendig. Det var litt styr å finne dem som hadde noe med hybelen å gjøre. Men da jeg endelig fant boligkontoret, var det flaks: Boligsekretæren som egentlig var sykemeldt var innom kontoret på samme tidspunktet. Så fikk jeg nøkkelen til boligen min som sto klart og ventet på meg. En bekymring mindre =).

På flybussen. Nå er jeg i mål.

Koffertene mine, gitaren og all håndbagasjen ventet på meg i ekspedisjonen. Ja, jeg gikk rett på sykehuset med alt dette i hendene etter å ha gått av flybussen. Jeg så sikkert ganske rart ut. Mange snudde seg og det var litt flaut å stå der i skranken og måtte foklare hvem jeg var og hvorfor jeg måtte dra all bagasje rett på sykehuset i stedet for å legge det fra meg på hybelen. Jaja, heldigvis varte det ikke mer enn en halv dag =)

Flyttelasset mitt.

Resten husker jeg ikke. Husker bare at jeg kom inn på rommet mitt, slo PC-en på for å si til mamma og broren at alt er i orden, pakket ut sengetøy og sovnet halvkledd. Våknet neste dag, slo PC-en på og... fant ut at det har fullstendig klikka... Kalenderen viste 18. desember 2012. Rett før jul...

Hybelen min er ikke noe særlig stor =) hehe =)

Alan Watts

If money didn't matter...

Jeg er ikke en tilhenger av Allan Watts, men synes at denne videoen passer godt i livet mitt her og nå.

Siste nytt

Jeg har ikke oppdattert bloggen min på noen dager. Det var ikke meningen, men det plutselig ble så travelt å bli ferdig med min "e-post og telefon maraton" jeg måtte gjennomføre for å flytte til Kirkenes. Nå er den endelige avreisedatoen bestemt, papirene er i orden, kontrakten er signert, biletten er bestilt, eskene med tingene mine er sendt til Ukraina og varme klær er kjøpt. Yoohooo!!! Nå er det pakking av koffertene og vasking av hybelen som gjenstår. Masse arbeid det og! Men... men... Jeg er i hvert fall et skritt framme enn det jeg var i går.
For å få ting gjort, har jeg offret søvnen min i natt, og derfor er KJEMPEtrøtt nå.   Jeg reiser nå på mandag kl 7.20. I morgen blir det ALLER SISTE innspurt før nøe helt nytt begynner i mitt liv. På en måte gleder meg sånt! Samtidig er det ganske trist å tenke at mange mine gode venner blir værende her i Haugesund og noen av dem ser jeg kanskje aldri igjen... All "rush" med flyttingen og sånt gir meg lite tid til å tenke så mye på det akkurat nå. Men jeg er sikker på at den dagen flyet mitt lander i Kirkenes, kommer jeg til å forstå plutselig: NÅ er det over. Den delen av livet mitt knyttet til mitt opphold og studium i Haugesund er over. Det tøffe er over, men det trivelige og...
A brand new life.

Where are you going?

- Where are you going?

- With luck, forward.

"Ratatouille".

 

Å reise eller ikke reise. På en måte er det dumt å tenke sånt nå, men på en annen måte.... er det faktisk aldri for sent å ombestemme seg. I siste dagene har jeg hørt mye forskjellig angående min "gale" drøm om å reise til Nord Norge i desember. Noen sa at det var spennende og modig gjort, andre sa at dette ikke er lurt på alle mulige måter.  Jeg er helt enig i påstanden om at økonomisk sett ville det vært helt topp å få jobbe et par måneder for Haugesund kommune, og kanskje ta noen ekstravakter på Haugesund sykehus. Jeg har en plass å bo her, jeg kjenner byen og har venner her. Det virker ulogisk, til og med dumt å forlate alt jeg har her, all "trygghet", pakke koffertene og reise til en helt annen plass, der jeg aldri har vært før og kjenner ingen.

Men det handler ikke om å føle seg trygg eller tenke logisk. Det handler ikke om å utnytte tida mi på en mest mulig praktisk måte. Det handler om mye mer. For jeg har en drøm. Jeg har veldig lyst til å jobbe i Kirkenes. Det handler om å oppleve noe helt nytt: både natur, klima, folk og det å være sykepleier på et lite sykehus... Jeg forventer ikke at det skal være lett. Men jeg har en stor forventning om at det kommer til å være spennende og annerledes. Et par måneder til i Haugesund virker attraktivt, men jeg har en følelse at jeg ikke kommer til å trives her. Jeg har hatt både gode og dårlige dager i denne byen. Jeg har blitt kjent med mange kjekke folk her, og jeg synes det er synd å måtte forlate dem. Jeg kommer til å savne både Haugesund og mine venner her. Men nå er det tid til å bevege seg framover. Spør du meg, hvor jeg skal, så kan jeg ikke svare deg helt nøyaktig. Men jeg vil svare deg som Ratatouille: WITH LUCK, FORWARD.

Vi får se, hva det blir...

Det snør.

Det snør, det snør, tiddeli bom!
Dagens Haugesund har overrasket sine innbyggere med masse snø. Når jeg sier "masse", mener jeg "så mye Haugesund ikke pleier å ha". Snøen er ganske våt og derfor ekstra fin når den svever i lufta. På sånne dager føler man endelig at jul er nær. En skikkelig julestemning. Skal ut og ta meg en luftetur.

Snakkes =) 

En gledelig morgen.

Hurraaaaaaaaaaa!!! No har eg blitt ein tante!
I dag ble jeg vekket av en telefon fra Ålesund som fikk meg til å våkne med en gang. "Du har blitt ei tante", - hørte jeg i telefonen. Det var mannen til min beste veninne som snakket med meg. Gullet mitt så verden for første gang på Ålesund sykehus i går kveld. Gratulerer så masse mine kjære venner og stolte foreldre!!! YOU DID IT!!!
Dette er den beste morgenen jeg har hatt her i Norge så langt!

Pakking.

Pakking.

Nå for tida er det pakking og esker som gjelder. De fleste henter esker fulle av julepynt fra loftet og begynner å pakke ut sin "juleskatt". Julegavene til familie og venner skal pakkes inn i julepapir. Jeg føler at jeg er med i den prosessen som skjer i hele Haugesund, og sikker hele Norge også.  Eneste forskjell er at jeg henter tomme pappesker på Staples, hiver ut alt fra skapene og begynner å pakke ned istedenfor å pakke ut. Det gjør ingenting, men det føles som å svømme mot strømmen, hehe =). Håper jeg er snart ferdig med sortering av ting og tang. Skulle egentlig vært i Nord Norge allerede, men må ha to papirer til før jeg eventuelt kan reise.

Følg med på bloggen, og du får snart vite mer om mine planer i tida fremover. 

Forandringer

Planene er forandret... delvis =)

Hei hei. Som jeg har skrevet tidligere, skulle jeg til Kirkenes nå på mandag. Det blir ikke det. Ikke denne mandagen, i hvert fall =) Jeg må fortsatt ha et par pairer å ta med meg herfra, og derfor har jeg på meg i hvert fall ei uke til.Samtidig som jeg har litt bedre tid på pakking og flytting =) Og... kanskje se de jeg ikke har fått sagt ha det til =) Men planen er fortsatt å reise til Kirkenes, altså =)

Nå må jeg legge meg, for på mandag skal mange ting bli gjort. Natta, folkens =)

Hybelen.

Kjenner du noen som er på jakt etter en hybel? 
Billig og sentralt =)

Kjære venner som bor i Haugesund! I og med at jeg skal flytte snart, leter jeg etter en som kan overta rommet mitt. Utleieannonsen ligger på Finn.no (klikk her). Hvis dere kjenner noen som er på jakt etter en hybel i sentrum (5 min gange fra HSH) og vil gjerne flytte inn snarest, er det bare å tipse hybelen min. Takk på fohånd =)

En stille dag

En stille dag.

I løpet av noen få dager har det skjedd veldig mye. Så mye at det nesten blir skremmende. Kombinasjon LITE SØVN + MYE STRESS gjorde at jeg ble hoven i ansiktet, fikk det vondt i i ryggen, ble veldig stiv i skuldre og nakken, og fikk en forferdelig hodepine. Skulle aldri tro at det å flytte, bli ferdig utdannet, og få seg en jobb er så stressende. Det verste av alt er jo å finne ut hvordan jeg kan få sendt tingene mine til hjemlandet, mens jeg selv skal pakke 2 kofferter og flytte til Kirkenes. Leiligheten skal vaskes ned, papirene skal fikses, koffertene og eskene skal pakkes, og ved siden av alt dette har jeg veldig lyst til å møte folk for å si "ha det". Høres ikke vanskelig ut. Det blir vanskelig når man har 4 dager før man skal reise. Og det verste føler jeg begynnes når noen av mine venner blir sur på meg pga at jeg skal reise. 
I går gikk alt i ett pga min flytterush. Jeg har til og med klart å krangle med en besteveninne... for første gang på mer enn to år. Veldig dumt. Det føltes som om alt dette ikke skjer med meg, at jeg bare drømmer. På kvelden var jeg så sliten både fysisk og psykisk, at jeg plutselig kom på at kanskje dette ikke er verdt det... 
Dagen i dag var veldig annerledes. Jeg sov helt til noen vekte meg med en melding på telefonen kl. 13. Jeg sto opp. Det var helt stille på huset. Naboene mine var ikke hjemme. Det føltes som om jeg våknet i en annen verden, en annen virkelighet... Jeg har skjekket min mail og fant ut at arbeidsgiveren fortsatt ikke har sendt meg en skikkelig kontrakt jeg spurte dem om. Med god samvittighet har jeg skrevet til dem at jeg ikke reiser herfra uten at alle papirene er på plass. Jeg tok meg en tur til skolen, møtte noen hyggelige folk der, og hadde en NYDELIG og ROLIG kveld. Enda senere på kvelden stakk jeg innom en restaurant på kaien der våre Erasmus studenter hadde en avskjedsmiddag. Kvelden ble avsluttet med Yougi Tea i en nydelig kopp, litt bløt nougat, og en god varm følelse av et selskap med de jeg fikk disse gavene fra i kveld =).

 Livet er herlig når vi klarer å stresse ned og være oss selv. 

Hei alle sammen =)

Hei alle sammen =)

Nå er det 7 minutter igjen til  en av de viktigeste dagene i livet mitt er over. I dag har jeg bestemt meg om dagen jeg skal reise til Kirkenes. Og det blir faktisk mandag (!). Jeg er ganske stresset pga all flytting, pakking, samling av nødvendige papirer og, ikke minst, PLANLEGGING av hver eneste minutt. Slitsomt. Med jeg fant ut at jeg alltid er opptatt av ett eller annet, er ganske ofte stresset og har dårlig tid. Har nesten behov for en liten bekjennelse foran dere, mine kjære venner. De fleste av dere som kjenner meg, vet at jeg er ELENDIG til å holde kontakt med folk, tross at JEG ER GLAD I DEM. Jeg er dårlig til å ringe til mine venner med jevne mellomrom, dårlig til å sende dem meldinger og so at jeg tenker på dem, dårlig til å sende dem e-post og postkort... Jeg tenker ofte på hver enkelte av dere, savner mange av dere, men kommer nesten aldri så langt som bare ta telefonen og ringe. Jeg skal prøve å bli bedre i tida framover, men det blir sikkert ikke noe særlig enkel og rask prosess. Jeg kommer sikkert til å ha travle dager med mye stress. Men jeg lover dere å oppdatere denne bloggen så ofte som mulig og informere dere om det jeg holder på med og hvilken del av verden jeg befinner meg i. Nå for tida er jeg fortsatt i Haugesund. Noen av dere har jeg allerede sagt "ha det" til. Noen skal jeg møte i løpet av de neste dagene. Noen rekker jeg dessverre ikke å møte før jeg reiser. Men jeg håper dere forstår situasjonen og ikke blir sure på meg. Jeg vil svært gjerne holde kontakt med hver enkelte av dere, for hver av dere har vært med på å male mitt livsmaleri. Setter stor pris på våre forhold. 

Velkommen ombord til Happy-Feet Ekspressen. You never know where these feet are going next, but they will surely make someone happy.

God natt, folkens =)